Hva skal til for at mennesker skal oppleve gudstjeneste-fellesskapet som meningsfylt, noe som gir mennesker en himmel over hverdagen og en retning å gå med livets store spørsmål?
I vedlagte artikkel som stod i Tidsskrift for praktisk teologi 1.2018 – stiller jeg spørsmålet:
Kan «Ancient-Future» gudstjeneste tenkningen være med å fornye norske gudstjeneste?
LENKE TIL ARTIKKELEN:
TRO - HÅP OG KJÆRLIGHET 