Bønnevandring: «There is a crack, a crack in everything – That’s how the light gets in. «

Onsdag 10.mai hadde vi en Tegnhandlingsgudstjeneste i Flåbygd kyrkje. Temaet var hentet fra Leonard Cohens sang Anthem -«There is a crack, a crack in everything – That’s how the light gets in.» Eller for å si det på norsk: «Det er en brist i alt, det er slik lyset slipper inn»

Målet med vandringen var å erkjenne vår egen sårbarhet, brist og synd. Slik at vi på vår måte søker den treenige Gud. Vi er sårbare mennesker som trenger Jesus. Det har gått i stykker for oss på så mange vis og vi trenger hans berøring i våre liv.

Som BØNNESTASJONER brukte vi disse stasjonene:

Personlig velsignelse ved alterringen. Trekk en velsignelsesbønn fra kurven, knel ned å be den bønnen du har trukket ut. Be gjerne bønnen gjentatte ganger og bruk den tiden du trenger.

Å gi form og farge til et kristent symbol. 
Vi former en fisk sammen. Bokstavene i det greske ordet for fisk «ΙΧΘΥΣ» er et initialord for «Ἰησοῦς Χριστός, Θεοῦ Υἱός, Σωτήρ» (Iesous Khristos, Theou hyios, soter) som betyr «Jesus Kristus, Guds sønn, frelser».

Bønn om et helt hjerte. 
Gud ser vår nød. Vi erkjenner hans nærvær og legende hånd i vårt liv. Våre liv gjøres hele i Kristus.

Huskekors. Vi tar et lite kors og legger det i lomma. Det skal minne oss om at Herren ser vår situasjon og går med oss gjennom det vi opplever.

Plukk en bønn i Korset. Bønner som dreier seg om vår motstand og om å høre verdens rop. 

Lysgloben. Bruk lysgloben til å tenne et lys for en som har såret deg eller en som trenger Guds velsignelse i dag!

 Byrdestein ved korset.  Bare du vet hvilken byrde du bærer. La din byrde ligge ved korset. Ta en stein og legg den ved korset.

”Hvis ikke hvetekornet dør”.  Noe må dø i våre liv hvis noe nytt skal vokse frem. Plant et frø i jorda. Som et symbol på Jesu vei for oss og vår vei gjennom det som smerter: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.» Johannes 12,24

Noen installasjoner fra en Dåpspåminningsgudstjeneste

2. søndag i påsketiden –23.april 2017 var ca. 100 mennesker samlet til DÅPSPÅMINNINGSGUDSTJENESTE i Lunde kyrkje.

Denne gudstjenesten er bygd på St.Kyrill av Jerusalems dåpskatekismer fra det 4 århundre og taler til alle sansene. Vi følger Kyrill´s anvisninger om hvordan dåpen forgikk i kirken i Jerusalem og forflytter oss til ulike sted i kirkerommet. Her ser dere noen bilder fra de installasjonene som ble laget til denne gudstjenesten.

Gudstjenesten var en fellesgudstjeneste for begge menighetene i Nome og begge prester og organister deltok. Uken før samlingen hadde også en arbeidsgruppe arbeidet med et blomsterhav som skapte rammen rundt denne gudstjenesten.

 

Livets sirkel – fra aske til ilden

Om livets sirkel – Askeonsdag og Fastetiden. 

Kirkeårets hemmelighet ligger i å ihukomme, feire, gjenleve og proklamere Guds handlinger, løfter og store fortelling som han har gitt oss for å forstå verden og bringe alle mennesker til seg.

Gudstjenestens dypere mening er å gjenleve og gjenfortelle Guds fortelling ved å feire og proklamere hans løfter og frelsesfortelling slik at vi lever av Guds handlinger i historien og finner vår plass i hans fortelling.

Forankret i Israelsfolkets møte med den levende Gud er endel av kirkeårets fokus og forankring med den treenige Guds frelsehandlinger i Jesus Kristus som selve sentrum. Kirken feirer denne fortellingen ved å gjenfortelle og gjenleve Guds handlinger i det kristne fellesskap. I sentrum av vår tilbedelse ligger Guds handlinger med menneskeheten slik det blir synlig i Jesu lidelse, død og oppstandelse.

Siden kirkeårets opprinnelse har disse frelseshandlinger formet og skapt kirkeåret og livets sirkel slik at det gir mening til dagen, uken og året i den kristne kirkes forståelse av verden.

Livets sirkel i denne Guds fortellingen med verden etterfølger lysets sirkel og formidler påskens mysterium. Vi går fra asken og forsakelsen til den hellige uke og feiringen av palmesøndag, skjærtorsdag og langfredag til påsken og oppstandelsen. Livets sirkel varer helt til pinsens ild og vår sendelse til verden. Tilsammen danner tiden fra askeonsdag til pinse lysets sirkel i kirkeåret og kirkens andre store fest tid!

Askeonsdag
Askeonsdag er den første dagen av fasten. I det fjerde århundre bestemte vestkirken at fastetiden skulle vare i 40 dager, slik Jesus fastet i førti dager og førti netter etter sin dåp.  Ved å telle tilbake fra påske (minus søndagene, som fortsatt er festdager) ble starten på fasten satt til askeonsdagen.

Bruk av aske har en lang tradisjon i bibelen og i kirkens historie. I bibelen ser vi at aske/støv er et symbol på livets sårbarhet og død (1.Mosebok 18,27). Asken er også et symbol på faste og gråt (Ester 4,3), klage og dom (Klagesangene 3,16) og som tegn på omvendelse (Jona 3,6).
Gjennom askeonsdagens selvprøvelse og fastetidens vandring forvandles aske og sorg til håp, glede og lovsang (Jesaja 61,3).

Når vi i kirken bruker asketegning tegning som endel av fastetiden klinger alle disse sidene med. I Kristi lidelse ser vi Guds dom over det onde og i vår sorg over vår utilstrekkelighet og synd.  I fasten søker vi renselse og fornyelse av vår tro og vår relasjon til Kristus og vår neste.

Fastetiden
Fastetiden var opprinnelig en viktig tid for dåpsforberedelse frem mot den store dåpsdagen på første påskedag. Fortsatt kan fastetiden være en periode med gjennomtenking of stadfestelse av vår dåpspakt. For alle er denne tiden et kall til å leve troens og dåpens liv.  For alle kristne er fastetiden en tid for å prøve vårt forhold til Gud og kirken. Det var en tid for omvendelse, selvbeherskelse og fornyelse.

Når vi feirer faste fokuserer vi på:

  1. Å erkjenne vår dødelighet, vår synd, og vårt behov for en frelser.
  2. Å fornye vår forpliktelse til daglig å vende om til Kristus og følge han.
  3. Å huske med tillit og takknemlighet at Kristus døde for å sone våre synder og gi oss tilgivelse.
  4. Å sette til side våre behov for mat, penger og rettigheter for å fokusere på Kristus og vår relasjon til andre mennesker i hjem, kirke og samfunn.

Fasten er altså en tid for fornyelse av relasjonen til Kristus og stadfestelse og fornyelse av dåpspakten. Verdien av å gi gaver til de fattige, avstå fra mat og nytelser, og innvielse til bønn og kristen tjeneste – står også sentralt i fastetiden. 

 

Feståret – lysets sirkel

kirkea%cc%8aret-2

Ikke noe sted feires det som i kirken. Ingenting kan måle seg med den intense festen over livet som kirken proklamerer i feståret. Når kirkeåret begynner 1.søndag i advent står kirken overfor en sammenhengende fest frem til over pinse.

Kirkeåret består to deler: Festhalvåret og arbeidshalvåret
Festhalvåret består av to tydelig sirkler: Lysets sirkel og livets sirkel
Advent innleder et nytt kirkeår og introduserer livets sirkel til oss.
Lysets sirkel består av tre deler igjen: Advent, jul og åpenbaringstiden.
Livets sirkel består av fastetiden, pasjonstiden (lidelseshistorien), påsketiden, himmelfart og pinse.

Lysets sirkel: Advent – Jul og åpenbaringstiden
Lysets sirkel dekker de tre høytidene, advent, jul og åpenbaringstiden.
Advent er tiden da Guds løfter bryter inn i våre liv
Julen er tiden hvor Kristus kom og ble født for å fødes i oss
Åpenbaringstiden er gitt oss for å forstå hvem han er som åpenbares for oss

Til sammen danner disse høytidene Lysets sirkel i kirkeåret.