Åpenbaringstiden i kirkeåret

Åpenbaringstiden har på mange måter kommet i skyggen av de to andre delene av lysets sirkel i kirkeåret. De to første delene av lysets fest sirkel er Advent og Jul. Åpenbaringen forsetter feståret i kirken, men er langt mindre kjent og påaktet. Samtidig er Åpenbaringstiden en tidlig etablert del av kirkeåret enn advent og jul. Den ble feiret i østkirken fra det tredje århundre og vanlig i vestkirken fra det fjerde århundre. Denne delen av lysets sirkel (festtiden fra advent til faste) ble i de tidlige århundrer ansett som den viktigste. La oss dykke litt dypere inn å se hva Åpenbaringstiden skulle være for oss som kirke.

Hvem er han?
Åpenbaring betyr å gjøre synlig. I åpenbaringstiden i kirkeåret ser vi en gradvis avdekking av hvem Jesus er og hvem som har sendt han. Vi får se hvordan Gud gjør seg synlig i vår verden og hvordan Guds eget hjerte er for menneskene. Vi får i åpenbaringstiden også synliggjort hvordan Jesu liv bli synlig i oss og gjennom oss. Fordi åpenbaringen av Gud i Jesus Kristus, hans sønn fortsetter i hans etterfølgere. 

Synlig i kirkens liv
Åpenbaringstiden skal ikke bare være noe fra fortiden, men blir synlig når kirken som Jesus Kristi legeme samles. Åpenbaring skal skje i meg. Jeg er kalt fra mørket til lyset og nå skal jeg sammen med alle som lever i denne åpenbaringen være et bilde Kristus i verden. Jeg skal få gi respons og si ja til hans kall og overgi mitt liv til å være et vitnesbyrd om hans åpenbaring og inkarnasjon i verden. Slik han ble et menneske (inkarnasjonen) skal menighetens liv og mitt liv vitne om hans liv fra «krybben til korset».

Tekstene i Åpenbaringstiden
Åpenbaringstiden innledes i dag med Kristi åpenbaringsdag, som markerer avslutningen av juletiden. Denne Åpenbaringsdagen, epifania, ble feiret allerede meget tidlig, for å understreke Jesu guddommelige opphav fra begynnelsen av.

Tre hendelser i Jesu liv er sentrale i åpenbaringstiden: Vismennene fra Øst, Jesu dåp av Johannes i Jordan og Jesu første under der han gjør vann til vin i Kana.

Det felles tema er i åpenbaringstiden er: Stjernen som leder til Kongen. Røsten som gjør klart at Jesus er Guds elskede sønn. Vinen som åpenbarer Hans undergjørende gjerning.

I løpet av Åpenbaringstiden har vi også en såmannssøndag og en Kristi forklarelsesdag. Hvor vekten ligger på Guds ord som åpenbarer hvem han er og forklarelse på fjellet.

Åpenbaringstiden blir på denne måten en reise fra Jesu dåp til Jesu forklarelse på fjellet. Åpenbaringstiden består av fra fem til ni søndager avhengig av når påsken kommer. Underlig nok er kirkeårs fargen i åpenbaringstiden, grønn. En kunne tenke at siden denne høytiden tilhører feståret skulle den hvite fargen fortsatt fra julen. Imidlertid understreker den grønne fargen det daglige som ligger i kirkens tilstedeværelse med sitt vitnesbyrd i verden.

Oppsummerende kan vi si at vi lever med i åpenbaringstiden når vi tar del i Jesu dobbelte kall «kom å se» og et «gå og fortell».

Karl Rahner sier om Åpenbaringstiden: «I praksis forteller Åpenbaringstiden oss: Gud er nærværende, stille og ydmykt, akkurat som våren blir værende i det lille kornet, stille og seierssikker. Gjemt under den vinterkledde jorden, er dette lille kornet allerede mer kraftfull enn alt mørke og all kulde»

Karl Rahner, The Great Church Year, side 101-102