Treenigheten er kjærlighet! – en refleksjon i treenighetstiden

Det er en utfordring i vår tid å se betydningen av troen på en treenig Gud. Selv om det er vanskelig å fatte, forstå og forklare treenigheten er dette mystiske felleskap i guddommen sentral for den kristne tro. I en tid der tro og ulike forståelser av hvem Gud er har en tendens til å smelte sammen, gjør vi vel i å strekke oss mot treenigheten i lengsel, tilbedelse og gudstjeneste. Treenigheten skal tilbes som et mysterium mer enn å forstås og forklares.

The_Holy_Trinity_Hospitality_of_Abraham_Andrei_Rublev_Hand-Painted_Icon_04
Andrei Rubilev, Treenighets Ikon

Vår tro på en treenig Gud skiller seg fra Hinduer og New Age tenkning, fordi vi tror på en personlig Gud. Den skiller oss fra Hinduer og sekulær som ikke tror på en Gud overhode. Ikke minst skiller den kristne fra Muslimer som ser troen på en treenig Gud som gudsbespottende og mener at treenigheten som flerguderi.

Her er noen ord fra Den athanasianske trosbekjennelsen (fra ca. år 500):

«Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten, 4. i det vi verken blander sammen personene eller deler vesenet. 5. For én person er Faderens, en annen Sønnens, en annen Den hellige ånds. 6. Men Faderens og Sønnens og Den hellige ånds guddom er én, herligheten er like stor, majesteten like evig. 7. Slik som Faderen er, slik er Sønnen, slik er også Den hellige ånd. 8. Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen, uskapt er Den hellige ånd. 9. Umålelig er Faderen, umålelig er Sønnen, umålelig er Den hellige ånd. 10. Evig er Faderen, evig er Sønnen, evig er Den hellige ånd. 11. Og likevel er det ikke tre evige, men én evig, 12. likesom det ikke er tre uskapte, heller ikke tre umålelige, men én uskapt, og én umålelig. 13. På samme måte er Faderen allmektig, Sønnen allmektig, Den hellige ånd allmektig, 14. og likevel er det ikke tre allmektige, men én allmektig. 15. Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den hellige ånd Gud, 16. og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.»1   https://no/globalassets/kirken.no/om-troen/kristen-tro/oldkirkelige_bekjennelser2.pdf

I dag utfordres vår tro på en særlig måte fra Islam. Siden troen på en Gud i én person er letter å umiddelbart forstå er det viktig at vi i gudstjeneste og undervisning stadig åpner nye sider av troen på en treenig Gud, for oss selv og de vi formidler til.  

Rikdommen i treenigheten er uuttømmelig.

Følgende sitat av Dr. James R. Hart  hjelper meg med å se treenighetens rikdom klarere:

«Vår Gud er et kjærlighetens fellesskap. Faderen er den som elsker, Sønnen er den elskede og den Hellige Ånd er kjærlighet som deles mellom Faderen og Sønnen.

Augustin sa det slik: Fra evighet kjenner Gud seg selv. Faderen er den som kjenner, sønnen er den kjente og Ånden er kjennskapen mellom dem.

St.Bernard sa det på denne måten: Faderen er den som kysser, Sønnen er den som kysses og Den Hellige Ånde er kysset mellom dem.

Den store teologen Karl Barth sier Gud vår Far er den som taler (Deus dixit), Sønnen er det talte Ord og Ånden er den som tolker ordet gjennom kirken.

Treenigheten er en dynamo av energi og selvuttømmende kjærlighet. Gud samler ikke opp sin kjærlighet, men uttømmer seg selv for hele den skapte verden.»2   

Oversatt fra:  https://iws.edu/wp-content/uploads/2015/07/JHart_TrinitarianWorship.pdf

I formidlingen av treenigheten trenger vi denne beskrivelsen av fellesskapet i treenigheten som et kjærlighetens felleskap.  

Da kan den vanskelig tilgjengelig treenighetslæren blir til nærhet og takk. Kanskje vi kunne bli litt bedre til å formidle treenigheten som kjærlighet!

 

 

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s