Kirken i møte med mennsker med utviklingshemming. Spiritualitet for alle.

hel overskrift

Tilrettelegging i trosopplæring og konfirmantundervisning – elevutgaveEn Power point fra undervisning på Misjonshøyskolen i Stavanger torsdag 13.desember 2012
Tema for undervisningen er kirkens møte med mennesker med utviklingshemming. Hva vi kan lære? Hvordan vi kan møte hverandre og ikke minst en gjennomgang av konfirmantopplegget «Se, smak og kjenn» som er i bruk over hele landet.

Bruk av sansene i bønn


Helhetlig tilnærming til læring

Vi ønsker å arbeide med en type spiritualitet som er relevant for mennesker i dag, og som tar vår tids lengsler, håp og behov på alvor.

Mennesket som lærende vesen er avhengige av variasjon og at vi som enkeltindivider har flere innfallsporter til læring. Et kinesisk ordtak sier:

Jeg hører og jeg glemmer:

Jeg ser og jeg husker:

Jeg gjør og jeg forstår.

Gjennom dette ser vi ordets begrensninger. Men ordets muligheter ligger i formidlingen sammen med sansene. Forkynnelsen av Ordet er viktig, men vi kan bruke bønn med alle sanser som en forsterker av ordene. På denne måten blir mer av det vi forkynner værende hos de som hører. Guds ord er ikke først og fremst papir eller dogmer, men levende hverdagsnære Jesusfortellinger som skaper nærhet og gjenkjennelse.

I vår tid med de sosiale medier, blir forkynnelse gjennom en tradisjonell preken utfordret av andre former for formidling og læring. Gjennom Bibelen ser vi at en helhetlig formidling alltid har vært del av Guds handling med oss mennesker. Inkarnasjonen (kjøttpåtagelsen) er det beste vitnesbyrd om dette. Å formidle i vår tid, er å gå veien sammen med mennesker, sette oss i andre menneskers sko og la deres tro og tanker bli møtt av levende erfaringer av Kristus. Slik kan Ordet blir nærværende i vår tid og for menneskene som skal bli kjent med Han vi er sendt for å formidle.

Her er noe om hva bibelen sier om våre sanser og vår trospraksis:

Lukte

Åpenbaringen 8,4 sier: ”Og fra engelens hånd steg det opp for Guds ansikt en sky av røkelse sammen med de helliges bønner.” Og i det gamle testamentet var røkelse vanlig i gudstjenesten. (se f.eks. 2. Mosebok 25,6 og Malaki 1,11). I Filipperbrevet 4,18 beskriver Paulus gaven han fikk fra menigheten ved å si at … ”den var som en god duft, et offer Gud tar imot med glede”. Kan Guds nærvær luktes når vi kommer sammen?

Berøre

Håndspåleggelse og ulike typer av velsignelseshandlinger understreker betydning av berøring. Det å tegne korsets tegn på panne og bryst er berøring. Apostlenes gjerninger forteller om den betydning og den åndsmeddelelse som blir gitt ved håndspåleggelse. (Les Apg 6,6). Videre forteller Bibelen om å klappe i hendene for å utrykke Guds møte med sitt folk (Salme 47,2). Vannet gir berøringen i dåpen, synlig og konkret (Apg 8,38) og brødet og vinen i nattverden er synlige tegn og formidlere av Guds nåde. Slik kan berøring av ulike slag ha betydning i all kristen formidling.

Smake

Salme 34,9 sier: ”Smak og se at Herren er god”. Jeremia beskriver frafallet slik: For to onde ting har mitt folk gjort: ”De har gått bort fra meg, kilden med levende vann, og de har hogd seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.” (Jeremia 2,13). Herren er det levende vannet som kan smakes og kjennes. Hans nærhet kan gjenkjennes som rent vann.

Høre

Sangen i den kristne kirke kan neppe overvurderes. Den involverer hele oss og gjennom lovsang og deltakelse utfordres ikke bare vårt hode, men hele oss. Gjennom tilbedelsen blir ordene ett med oss og vi får erfare Herrens nærvær med hele oss. Dette kan skje gjennom sang og bønnestasjoner og ved å lytte til musikk sammen (Se f.eks. Salme 150).

Se

Gjennom hele Bibelen understrekes betydningen av detaljene. Derfor ser vi på det vi i dag kaller dekor som en viktig del av gudstjenesten og bønnen. Synsinntrykkene våre appellerer sterkt til sansene våre og kan understreke de ord vi forkynner på en sterk måte. Når vi bygger bønnestasjoner er dette viktig.

I det gamle testamente leser vi om Tabernakelet: 2. Mosebok 25,3–9: ”Dette er gavene som dere skal ta imot av dem: gull, sølv og bronse, fiolett, purpurrød og karmosinrød ull, fint lingarn og geiteragg, rødfargede værskinn, delfinskinn og akasietre, olje til lysestaken, balsam til salvingsoljen og til den velluktende røkelsen, karneol og andre edelstener til å sette på efoden og brystduken. La dem så reise en helligdom for meg, og jeg vil bo midt iblant dem. Denne boligen og alt det som hører til i den, skal dere lage nøyaktig etter det forbildet jeg vil vise deg.” (Les også 2. Mosebok 26,1–2).

Les også om beskrivelsene av tempelet, hvor vi kan se detaljerte beskrivelser av farger, former og design. Dette er ting som appellerer til mennesker i dag og en viktig del av arbeidet med å bygge bønnestasjoner.

Hjerte

Salme 131, 2 sier ”Nei, jeg har brakt min sjel til ro og gjort den ganske stille, som et lite barn hos sin mor når det har stilt sin tørst; slik er min sjel i meg.” Med i dette bilde av det som kan erfares hører også Jesusmeditasjonen hjemme. I hans nærhet finner menneskebarna ly og hvile. Bønnevandringer bringer frem de meditative tonene i oss. Vårt hjerte blir gjort stille. Slike bønnevandringer og stasjoner hjelper oss til å bli gjort stille innfor den levende Gud. Det er en erfarbar størrelse som mennesker i vår tid har respekt for og lengter etter. Det er ikke for ingenting at Bibelen beskriver hjertet som menneskets innerste, og at læring best skjer der hjertet møter livet og vår kognitive forståelse.

 

HEL-VISJONEN

 HEL-visjonen forteller om alle menneskers verdi og mulighet til deltagelse i kirke og samfunn. Denne visjonen som jeg forresten har ført i pennen danner utgangspunkt for HEL-arbeidet i Den norke kirke.

HEL-visjonen er en utfordring til å se alle mennesker som en ressurs og en drøm om at kirken kan være en bidragsyter til at dette kan skje, og selv være et sted der drømmen leves. HEL 2012 går inn i denne visjonen og vil utfordre enkeltpersoner, kirker og samfunn ut fra denne grunnleggende holdningen.
ET HELT MENNESKE Dette går selvfølgelig på menneskeverdet; på betydning av det enkelte menneske og på det å kunne stå sammen med det enkelte menneske i glede og livskamp. Samtidig utfordrer dette våre tanker om hva som er helt og hva som har gått i stykker og at fallet rammer oss alle.
ET HELT SAMFUNN Kirken bør alltid være en korrektur til samfunnet i forhold til hva som vektlegges og gir betydning. I større grad enn nå ønsker vi å være forkjempere for et varmere samfunn som ser alle som bidragsytere og legger til rette for at alle kan delta. Det gjelder i forhold til det fysiske miljø og alle menneskelivets arenaer som arbeid og fritid. Vi vil utfordre det effektivitetsjaget som gjør at samfunnet skaper tapere og gir passivitet. Vi kan som kirke bli en tydeligere røst for deltagelse for alle og stå på de svakes side. Vi vil kjempe for et samfunn som ser alle menneskers rett til å bidra og legger til rette for at dette kan skje!
ET HELT LIV Alle mennesker har uendelig verdi fordi vi som mennesker er skapt i Guds bilde og elsket av Jesus Kristus. Guds kjærlighet forplikter oss til å ta vare på alle mennesker fra unnfangelse til en naturlig død. Alle mennesker har rett til å bidra og være medspillere i kirke og samfunn.
EN HEL KIRKE På mange måter er det slik at vi som kirke generelt har lite å rose oss over på dette felt. Våre bygg er fortsatt preget av vanskelig tilgang for alle. Det kan fortsatt gjøres mye i kirken for å gi delaktighet for alle i menighetsarbeidet. Dypest sette dreier dette seg om at kirken selv ikke blir hel hvis ikke alle får være med. Mennesker med ulike typer funksjonshinder er først og fremst en ressurs for kirken. De hjelper oss å bli flinkere til å kommunisere med alle mennesker og lærer oss å ta i bruk andre formidlingsformer som ikke først og fremst er basert på kognitiv læring. Vi drømmer om en kirke som ser alle mennesker som en ressurs og som utfordres av de kateketiske og metodiske grep som må til for at dette skal skje i menighetens hverdag.