Noen som spør etter deg og vil snakke med deg eller du til å med selv våger å ta kontakt. Hva bør du tenke på når du kommuniserer med et medmenneske med funksjonsnedsettelse. Her er litt konkret hjelp!
En sentral dimensjon i inkluderende menigheter er spørsmålet om tilhørighet. Det dreier seg om mere inn å tolerere at mennesker med funksjonsnedsettelse deltar, det dreier seg om å inkludere og skape tilhørighet. Grenser må flyttes og mennesker må fremtre for oss som mere enn et objekt. Vi trenger medmennesker, kirkelig ansatte og frivillige som evner å se hvert enkelt menneske. Som kan stille de rette spørsmål og la det enkelte menneske fremtre for det det er.
Nå et menneske med funksjonsnedsettelse vil høre til i en menighet og være endel av fellesskapet hvilke spørsmål bør vi da stille? Dette gjelder ikke bare i kirken, men når vi vil kommunisere med andre i alle sammenhenger.
Her er noen råd før samtalen …
Når en person sitter i en rullestol:
- Snakk direkte til personen, ikke snakk til andre rundt personen som om de ikke skulle være der.
- Om mulig sett deg ned så dere har omtrent samme høyde og får god øyekontakt.
- Ikke dytt en rullestol før du har fått tillatelse av den som trenger assistanse.
- Ikke flytt på krykker, rullestoler, gåstoler uten tillatelse av den som trenger dem. Har du fått tillatelse til å flytte dem, har du også ansvar for å sette de tilbake.
- Ikke len deg mot en rullestol eller legg fra deg ting der. Stolen tilhører privatsværen.
- Ikke snakk om å være bunnet til en rullestol. Hjul gir mulighet til å være mobil og gir frihet.
Når en person er hørselshemmet:
- Før du begynner å snakke, sørg for at du ser personen du skal snakke til. Gjør oppmerksom på at du vil si noe ved å gi et håndtegn.
- Se direkte på personen selv om det skulle være en som assisterer personen.
- Snakke rolig i et tempo som passer for å lese på leppene.
- Bruk tegnspråk eller enkle tegn så godt du kan, det kan lette forståelsen.
- Vær tålmodig, du må kanskje gjenta deg selv noen ganger for å bli forstått.
- Be personen gjenta for deg hvis du ikke forstår. Ikke lat som om du forstår.
- Ikke vær redd for å skrive eller tegne hvis du gjerne vil kommunisere noe.
Når en person har uttalte lærevansker
- Vær forståelsesfull og oppmuntrende.
- Oppmuntre personen for ting han/hun klarer og kan.
- Bruk ikke mange ord og snakk konkret.
- Bruk forskjellige sanser
- Vær tålmodig og realistisk
- Hvis personen svarer med et uadekvat respons eller tema så vurder om du allikevel skal fortsatt på det temaet dere snakket om.
- Finn personens interesse, prøv å legge til rette for at de kan dele sine interesser mer noen.
Når en person er på autismespekteret
- Gi nødvendig informasjon med få ord. Vektlegg nøkkelordene og gjenta dem.
- Tillat at det blir «pauser» i dialogen, så vedkommende får tid til å tenke seg om å svare.
- Bruk gjerne enkle tegn for å understøtte det snakker om. Alt som understøtter talen vil være godt, men det må skje naturlig.
- Bruk et tydelig kroppsspråk, både i ansiktet og med hendene.
- Bruk gjerne piktogrammet på programmer du trykker og gi tydelig beskjed om hvor lenge ting varer.
- Vær konsistent og legg til rette for gode rutiner som gjør at personen føler seg trygg. Bruk klokker, ha faste rutiner på timer og arrangementer.
- Pass på at det ikke brukes for høy musikk, lyd eller stemme. Snakk rolig og være rolig.
- Introduser gjerne temaet du vil snakke om før du går til det konkrete.
Jeg vil snakke om «Simen». (Pause) På tirsdag er det Simen igjen. (Pause). Da skal vi gå kl. 17.30. Simen varer fra kl. 18.-19.30. (Pause) Høres det greit/bra ut?
TRO - HÅP OG KJÆRLIGHET 