Kirkeårets farger

Den eldste drakt som ble brukt i gudstjenesten var hvit, og var fest- og gledesfargen som fikk prege gudstjenesten på den ukentlige oppstandelsesdagen. Inspirasjonen kom også fra den hvite dåps-kledningen som fulgte kirken fra de første århundrer.

Først i middelalderen møter vi gudstjenestebekledning i forskjellige farger. Dette ble en naturlig utvikling av kirkeårstidene som mye tidligere var på plass i kirken. Fargene fulgte de liturgiske plaggene. Messehagelen som etterhvert ble brukt under nattverdsfeiringen i gudstjenesten og stolaen som presten brukte ved alle gudstjenester. Fargene kan også brukes på andre tekstiler som pynter kirken, for eksempel på alteret og prekestolen. Den hvite kappen ble fortsatt brukt ved dåpen og ellers i gudstjenesten som en påminning om vår tilhørighet til Kristus i hans død og oppstandelse.

De forskjellige fargene skal hjelpe oss å fokusere på ulike sider ved Guds store fortelling. De ulike fargene skal stimulere sansene våre. Våre øyne ser og gi oss visuelle ledetråder mot Kristus. Det hjelper oss å fokusere på han og den av hans gjerninger som står i fokus året igjennom.

Også i hjemmene fulgte en etterhvert opp med dekor og pynting i høytidene knyttet til de liturgiske fargene. For mange den dag i dag er dette en viktig og naturlig del av feiringen. I adventstiden preges hjemmene av den fiolette fargen. I julen er det den hvite og røde fargen som løftes frem.

Fra ca. år 1200 ble det vanlig med fire liturgiske hovedfarger. Disse kalles for kirkeårsfargene:

Fiolett – symboliserer forberedelse, oppgjør og sorg. (Advent, fastetida.)
Hvit – symboliserer glede, fest og renhet. (Jul, påske.)
Rød – symboliserer Ånden (ild) og offer (blod). (Pinse og martyrdagene.) 
Grønn – symboliserer vekst og liv. (Det alminnelige kirkeåret.)

Sort er også en liturgisk farge som fortsatt brukes i mange kirker, men ikke i vår kirke.

Hovedperioder i kirkeåret:

Adventstiden – fiolett 
Juletiden (Julaften – nyttårsdag/Jesu navnedag) – hvitt
Kristi åpenbaringsdag – hvitt
Åpenbaringstiden (– Søndag før faste/Fastelavnssøndag) – grønt
Fastetiden (Askeonsdag – Påskeaften) – fiolett
Påsketiden (Påskenatt – Søndag før pinse) – hvitt
Pinse (Pinsedag – Andre pinsedag) – rødt
Treenighetssøndag – hvitt
Treenighetstiden – grønt

Farger på spesielle dager
Hvitt:
Maria budskapsdag 
Sankthans (Jonsok)
Mikkelsmess
Allehelgensdag
Andre helgendager
Rødt: 
Stefanusdagen (Andre juledag)
Aposteldagen (6. søndag i treenighetstiden)
Olavsdagen (Olsok)
Andre martyrdager
Fiolett: 
Bots- og bønnedag
Grønt:
Høsttakkefest
Skaperverkets dag 

(Oversikt fra kirken.no)