Livets sirkel – fra aske til ilden – Fastetiden

Om livets sirkel – Askeonsdag og Fastetiden. 

 

Askeonsdag
Askeonsdag er den første dagen av fasten. I det fjerde århundre bestemte vestkirken at fastetiden skulle vare i 40 dager, slik Jesus fastet i førti dager og førti netter etter sin dåp.  Ved å telle tilbake fra påske (minus søndagene, som fortsatt er festdager) ble starten på fasten satt til askeonsdagen.

Bruk av aske har en lang tradisjon i bibelen og i kirkens historie. I bibelen ser vi at aske/støv er et symbol på livets sårbarhet og død (1.Mosebok 18,27). Asken er også et symbol på faste og gråt (Ester 4,3), klage og dom (Klagesangene 3,16) og som tegn på omvendelse (Jona 3,6).
Gjennom askeonsdagens selvprøvelse og fastetidens vandring forvandles aske og sorg til håp, glede og lovsang (Jesaja 61,3).

Når vi i kirken bruker asketegning tegning som endel av fastetiden klinger alle disse sidene med. I Kristi lidelse ser vi Guds dom over det onde og i vår sorg over vår utilstrekkelighet og synd.  I fasten søker vi renselse og fornyelse av vår tro og vår relasjon til Kristus og vår neste.

Fastetiden
Fastetiden var opprinnelig en viktig tid for dåpsforberedelse frem mot den store dåpsdagen på første påskedag. Fortsatt kan fastetiden være en periode med gjennomtenking of stadfestelse av vår dåpspakt. For alle er denne tiden et kall til å leve troens og dåpens liv.  For alle kristne er fastetiden en tid for å prøve vårt forhold til Gud og kirken. Det var en tid for omvendelse, selvbeherskelse og fornyelse.

Når vi feirer faste fokuserer vi på:

  1. Å erkjenne vår dødelighet, vår synd, og vårt behov for en frelser.
  2. Å fornye vår forpliktelse til daglig å vende om til Kristus og følge han.
  3. Å huske med tillit og takknemlighet at Kristus døde for å sone våre synder og gi oss tilgivelse.
  4. Å sette til side våre behov for mat, penger og rettigheter for å fokusere på Kristus og vår relasjon til andre mennesker i hjem, kirke og samfunn.

Fasten er altså en tid for fornyelse av relasjonen til Kristus og stadfestelse og fornyelse av dåpspakten. Verdien av å gi gaver til de fattige, avstå fra mat og nytelser, og innvielse til bønn og kristen tjeneste – står også sentralt i fastetiden. 

Fastetidens opprinnelse
Fastetiden opprinnelig en tid for dåpsforberedelse for de som skal døpes 1. Påskedag.
Det er mulig at forbindelseslinjen er Jesu tid i ørkenen etter sin dåp. Etter som tiden gikk ble fastetiden mere en ren forberedelse til påsken.
Kirkekonsilet i Nikea nevner «de førti dagene» og St. Kyril av Jerusalem snakker disse førti dagene «dere har en lang nådetid, førti dager til omvendelse».
Augustin ser fastetiden som en gjenspeiling av Moses, Elia og Jesu egen faste.

Det er en stor utfordring for dagens kirker og kristne og finne frem til en praktisering av fastetiden som kan virke til fornyelse. Kanskje fornyelse av dåpspakten kunne være et rett fokus også for oss!

One comment

  1. Reblogget dette på TRO – HÅP OG KJÆRLIGHET og kommenterte:

    I Åpenbaringstiden var fokus Kristus slik han fremstod for menneskene fra fødsel til Kristi forklarelsesdag! Nå går vi videre med Kristus fra Lysets sirkel til Livets sirkel. Livets sirkel består av fastetiden, påskeuken, påsketiden og pinsen. Nå er fokus fastetiden!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s