Om cellegruppen som form

En cellegruppe er noe annerledes enn en bibelstudiegruppe eller et husfellesskap. Cellegruppene er levende byggesteiner
i menigheten, som tar del i menighetens visjon og er innstilt på å la sine liv bli preget av tjeneste. Det finnes mange gruppeformer i bruk i norske menigheter. Cellebaserte menigheter bygger på den grunnleggende erkjennelse at vi alle er lemmer på det samme legemet, og at vi alle har nådegaver og tjenester som vi er kalt til å tjene med i familie, sosiale arenaer, i cellegruppene og i menighetens storsamling – gudstjenesten.
Gjennom cellegruppens vekst og deling vokser menighetens kjernegrupper, og stadig nye blir utfordret til å leve et forpliktende menighetsliv. Cellegrupper og gudstjeneste er de to bæresøylene i menighetsarbeidet som menighetens øvrige aktiviteter sikter mot. Cellegruppene gjør menigheten synlig i lokalmiljøet og gir menigheten ansikt for folk flest. Når vi kommer sammen som cellegruppe, deles samværet i fire ulike deler som beskrives her.

KOM – Å HØRE TIL
Ved å ønske hverandre velkommen til cellegruppen, og ved å få hver enkelt til å dele fra sin hverdag, ønsker vi å skape en trygg grunnholdning i cellen. Ved å bli bedre kjent som mennesker og kristne, vokser det kristne fellesskapet, og kjærligheten til hverandre blir konkret og direkte.
Rent konkret begynner en gjerne samlingen med en velkomst som inkluderer alle. En lar alle få høre hverandres stemmer og sørger for
at alle føler seg hjemme. Innledningen i cellesamlingen er derfor viktig. For å samle gruppen, og sørge for at alle blir inkludert i fellesskapet, bruker vi det vi ofte kaller isbrytere. Det er som regel et spørsmål alle må svare på som oppleves ufarlig for alle, og som gjerne har en forbindelse til tema. Den andre delen av dette punktet understreker en kvalitet ved cellen, nemlig praktisk omsorg og kjærlighet i funksjon. Disse kvalitetene ønsker vi skal strekke seg utover selve gruppesamlingen og forankres i praktisk nærhet og hjelp i hverdagen, både i glede og sorg.

Noen eksempler:
Hvis du kunne bruke resten av livet ditt til hva du ville, hva ville du da ha gjort?
Hvis du strandet på en øde øy, og fikk ta med deg en ting, hva ville du velge?
Hvis du kunne tilbringe en dag sammen med en av personene i Bibelen, hvem ville du ha valgt, og hvorfor?
Hvilket tidspunkt på dagen liker du best og hvorfor?
Nevn tre aktiviteter i dagliglivet du liker godt.
Hvis du kunne stille Gud et spørsmål, hva ville du spørre om?
Hva er din favoritthobby?
Del en god opplevelse fra barndommen.

TAKK – GUD ER NÆR
Takk-dimensjonen i en cellegruppes liv skal hjelpe oss å erkjenne den treenige Guds nærvær iblant oss. Den skal hjelpe oss til å finne fokus i Gud, og ikke i oss selv. Noen av oss tenker kanskje at denne delen av cellegruppesamlingen er unødvendig, fordi vi likevel klarer å finne fokus gjennom for eksempel bibelstudiet. Noen ganger kan det være sant, men altfor ofte starter vi bibelstudiet uten å ha fått det rette fokus i Guds nærvær og handling. Vi er i denne delen av cellesamlingen opptatt av lovprisningsdimensjonen. Vi ønsker å få øye på den treenige Gud og tilbe ham for den han er. Imidlertid kan dette gjøres på mange måter og med mange former, noe vi kommer tilbake til. Som foreldre ønsker vi å gi barna våre fokusert oppmerksomhet. Gud er nær. Vi vil at vi som enkeltpersoner og cellegruppe, sammen skal finne fokus i hvile og forventning til Gud. Derfor legger vi opp til noe som kan åpne for et møte med Gud på cellemøtene våre.

FÅ – EN TRO FOR HVERDAGEN
Få-dimensjonen i en gruppes liv skal hjelpe til at undervisningen fra forrige gudstjeneste blir anvendt og relatert til vår hverdag. Gjennom bibelstudiet skal vi få større innsikt i Bibelen, og lære å se hvordan dens budskap får nytte i den enkeltes hverdag. Samtidig skal få-dimensjonen gi bibelglede og bibelkunnskap som er med på å fremme sunn vekst i menigheten. Gjennom studiet skal gruppen oppmuntre hverandre til tro og tjeneste. Før møtet er det viktig at en leser igjennom spørsmålene, eller materialet som er blitt forberedt til cellegruppene. Tenk igjennom søndagens gudstjeneste, og opplevelsen av forkynnelsen og presentasjonen av temaet for øvrig. Hva talte til deg, og hva kan du anvende i ditt eget og i din families liv? Før du møter til cellegruppe bør du bruke litt tid i bønn, for å tenke gjennom hvilke spørsmål dere vil ta utgangspunkt i. Be Gud om ledelse. Definer gjerne et mål for samlingen. Velg blant det forberedte stoffet til cellesamlingen, men vær også åpen for at temaet
kan belyses på andre måter. Det forutsettes ikke at bibelkunnskap er på topp. La Bibelen være en oppslagsbok som dere bruker slik at dere gradvis lærer å slå opp i Bibelen. En må passe på at dette gjøres på en slik måte at alle kjenner seg inkludert. Vær opptatt av å relatere bibelmaterialet til hverdagssituasjonen. Dette kan gjøres ved å stille spørsmål om hva dette betyr for oss i vår situasjon.

GI – Å VÆRE MEDMENNESKE
Gi-dimensjonen skal gi oss mulighet til å arbeide mot målet for alle cellegrupper – å vokse og til slutt multipliseres. I bønn, samtale og konkret handling skal gruppene legge opp til å invitere, oppmuntre og samtale med våre naturlige kontakter i hverdagen, for å inkludere dem i fellesskapet og bringe dem til Kristus. – Vise omsorg i hverdagen og være menighetens diakonale nettverk. – Være menighetens hovedkanal for å bringe mennesker til tro og menighetsfellesskap.

Konkret betyr dette for cellene:
• at gruppene ber for enkeltpersoner som en ønsker kontakt med.
• at alle tar del i arbeidet med å bringe andre inn i cellene og til menighetens gudstjenester.
• at det jobbes mot at hver celle eier visjonen om celledeling.
• at internasjonalt engasjement (menighets misjonsengasjement) er en del av cellenes bønne- og omsorgsansvar.
• at diakoni og tjeneste i samfunnet sees på som en naturlig menighetstjeneste.

Praktisk hjelp til å få gi-dimensjonen til å fungere:
«Gi»-funksjonen i cellene er hovedfokuset som skiller cellegrupper fra husfellesskap og bibelgrupper. Cellene fungerer ikke for seg selv, men eksisterer for å legge til rette for organisk evangelisering og vitnetjeneste slik at nye mennesker finner et hjem i menigheten.
En cellebasert menighet, der cellene ikke er innstilt på celledeling og naturlig vekst gjennom den enkeltes kontakter i nærmiljøet og nettverk, er en selvmotsigelse. Innadvendte cellebaserte menigheter er en tragedie og gjør at vi bommer fullstendig på målet. I menigheter der en har forskjellige typer smågrupper krever en omlegging til den cellebaserte smågruppestrukturen en endringsprosess. Menigheten må etablere
en ny forståelse av gruppenes plass og funksjon, og ofte vil en slik prosess forutsette ny læring og avlæring av gammelt tankegods. Dette er en langsiktig omlegging som må ses som en prosess, gjerne i et femårsperspektiv.