Gudstjenesten i nye menigheter

Fra Bogafjell kirke

I løpet av de siste årene har det vokst frem en rekke menigheter innenfor Den norske kirke som driver målrettet menighetsplanting og menighetsutvikling i forhold til nye geografiske områder eller definerte målgrupper. Felles for disse menighetene er vekten på gudstjenesten, sammen med en struktur av mindre fellesskap, gjerne kalt cellegrupper. Slike cellebaserte menigheter har ført til en ny gjennomtenkning av gudstjenestens form, funksjon og innhold. Bogafjell menighet utenfor Sandnes er et eksempel på dette. Flere av de praktiske eksemplene i denne artikkelen er hentet fra Bogafjell menigheten. Den generelle gudstjenestetenkningen er imidlertid felles for mellom 15-20 menigheter som har vokst frem de siste årene. Menighetene har oppstått i et samarbeid mellom Det Norske Misjonsselskap, sognemenigheter og bispedømmer. I det følgende vil jeg forsøke å beskrive noen av de vektlegginger og prioriteringer som har ført til en slik gudstjenestefornyelse.

Cellegrupper og gudstjenester

Det er vanskelig å forstå dette gudstjenestearbeidet uten å se sammenhengen mellom gudstjenestene og de mindre fellesskapene. Her henter vi inspirasjon fra Apostlenes gjerninger kap. 2,46 som forteller om at den første kristne menighet hadde to typer samlinger, storsamlingen på tempelplassen og mindre samlinger i hjemmene. Ut fra dette er vi opptatt av å få tak i det dynamiske samvirke mellom gudstjenestene og cellegruppene i menighetslivet i dag. Dette er denne måten å tenke på som driver menigheten frem til vekst og modenhet. I praksis betyr dette at tema og opplegg i gudstjenesten og de mindre gruppene bygger på hverandre og gjensidig beriker hverandre. Gudstjenesten sees ikke på som en enkeltstående hendelse, men som innledningen til en prosess der temaene og totalopplevelsen i gudstjenesten bearbeides videre i småfellesskapene.  I en cellebasert menighetstype er det denne interaksjonen mellom gudstjenester og celler som skaper veksten i menigheten. Erfaringene fra en slik måte å tenke og arbeide på er gode. Vi ser at vekselsvirkningen mellom gudstjeneste og celler gir et unikt eierskap til gudstjenesten, og at flere får økt frimodighet til å invitere naboer og venner med til gudstjenestene. Å få til tilsvarende bevegelser i flere norske menigheter er uten tvil en målsetning i tiden som kommer.

Stedegen gudstjeneste

En stedegen gudstjeneste er en gudstjeneste bygd på  menighetens egne ressurser. Utgangspunktet er en utvikling av gudstjenestens form og innhold som skaper tilhørighet og eierfølelse.  En arbeider bevisst med å nå målgruppene som menigheten vil nå gjennom de lokale ressurser. Nøkkelen til en stedegen gudstjeneste ligger i å få til et økt eierskap av gudstjenesten for de som deltar regelmessig. Ofte er det dessverre bare de ansatte og eventuelt de som sitter i et menighetsråd som virkelig føler at gudstjenesten er deres. Ved å la cellegruppene være aktive i gudstjenesten i forberedelse og gjennomføring skapes et unikt eierskap til gudstjeneste fellesskapet.

Rent praktisk organiseres dette slik at f. eks to cellegrupper har ansvar for gudstjenesten. I samarbeid med presten får disse ansvar for både det praktiske og innholdsmessige i gudstjenestene. Det hele utformes i nær dialog og samvirke etter en enkel og praktisk modell. Forberedelsesprosessen foregår gjerne på e-post og annen elektronisk kommunikasjon. I selve gjennomføringen av gudstjenestene er kanskje mellom 20-30 mennesker aktive og bidrar på forskjellige måter. Menighetskjernen har da dette ansvaret på omgang og på den måten bygges lojaliteten og trofastheten til menighetens felles samlinger.

Det er viktig for oss at gudstjenestene våre ikke skal være innadvendte, men hele tiden ha oppdraget med å inkludere mennesker og få dem til å kjenne seg hjemme som første prioritet. Mange som ikke er aktive kirkegjengere opplever slike gudstjenester som en god opplevelse og vil gjerne komme tilbake.

Ved systematisk å stille seg åpen for impulser fra menigheten og våge å ta ansvar for å gi mennesker frimodighet til å bidra, øker folks naturlige identitet til menighetens gudstjeneste. Prosessene styres ikke ovenfra, men fra den enkelte cellegruppe. Dette fører til at den enkelte gradvis får en større tilhørighet ved å delta i menighetens gudstjenestefeiring, som for mange oppleves helt unik.

En gudstjeneste slik vi tenker den må forankres i de natur- og nådegaver som finnes i fellesskapet. Folk må gis en følelse av at her er det enkelt og godt å delta. Vi må gi mennesker en forståelse av at hver enkelts bidrag er viktig og naturlig. Gjennom dette forløses mennesker til tjeneste og legemet bygges opp.

Hva skal gudstjenesten være?

En gudstjeneste i våre menigheter er forankret i kirkens historiske tradisjoner. Samtidig inkluderes nye impulser og former. Gudstjenestene balanserer mellom gjenkjennelse og nærhet.  I norsk sammenheng har gudstjenestetenkningen vært regelstyrt i forhold til de liturgiske bøkene. I andre kirker internasjonalt har den liturgiske rammen blitt byttet ut med såkalte søker-sensitive gudstjenester. Her har mye av de historiske formene blitt byttet ut med mer nåtidige former. Salmesang har konsekvent blitt byttet ut med band og friske lovsanger. På den måten har en forsøkt å tilrettelegge for søkende og moderne mennesker og bygge ned tersklene mot menighetens gudstjenester. Dette er prisverdig, og vi trenger uten tvil en større åpenhet for dette i våre sammenhenger. Allikevel ser vi at utfordringen ligger i å finne former for fornyelse, uten å kaste ut den historiske tradisjon vår gudstjeneste står i. Derfor balanserer vår gudstjenestetenkning mellom fornyelse og kontinuitet. Vi tror at mennesker i dag søker det mystiske og det litt underfundige. Derfor kan en spiritualitet som er noe mer enn en kristen populærkultur vise seg å kommunisere godt med mennesker i vår tid. Vi er opptatt av ikke å skape motsetninger mellom ulike uttrykksformer og søker derfor å integrere ulike former side om side.

En aktiv integrerende gudstjeneste der flere får være med å prege form og innhold er vårt ideal. Derfor tror vi at det er viktig å bevege oss bort fra en lineær gudstjenestetenkning der leddene følger hverandre som perler på en snor til et større mangfold. Vi ser heller gudstjenesten for oss som en palett der ulike fargeklatter utfyller hverandre og beriker oss. Våre gudstjenester skal være fargerike og sammensatt. Her er det rom for rasjonalitet og struktur, men også for kreativitet og nyskapende former.  Utfordringen for oss er å skape  gudstjenester som er lærende, men ikke belærende. Strukturell, men ikke regelstyrt. Skapende, men ikke utflytende.  Relevant og nåtidig, men ikke historieløs.

Stikkord for gudstjenesteutvikling

Noe av den drømmen vi bærer på når det gjelder gudstjenesten kan uttrykkes gjennom følgende fire stikkord. Deltagerfokusert, erfaringsorientert, rik på bilder og målgruppe- og kulturrelevant. I det følgende vil jeg fortelle litt om hvordan Bogafjell menighet jobber med dette.

Deltagerfokusert

Først og fremst ønsker vi å skape en gudstjeneste der det er lett å delta og komme med forslag til endringer. Derfor får alle som skal delta tilgang til hele liturgien og har anledning til å komme med innspill til alle deler av gudstjenesten.

I Bogafjell menighet ønsker vi å trekke menigheten med i planlegging av temarekker og det som undervises i gudstjenestene. Det øker motivasjonen og blir langt bedre enn om presten står med det alene. Biskopene våre oppfordrer oss til nytenkning og inspirerer oss til å jobbe seriøst med gudstjenestene. Gjennom at to celler er aktive i hver gudstjeneste er mellom 20-30 mennesker aktive og synlige i hver gudstjeneste. Det skaper en variasjon og nærhet som oppleves som god. Mellom 80-90 % av de som går til gudstjeneste i Bogafjell er synlige i gudstjenestene våre i løpet av noen måneder. Vi har ikke som ideal å skape ”profesjonelle” gudstjenester (selv om vi gjør så godt vi kan), men vi er mye mer opptatt av å integrere og la folk få prøve seg. Vi ønsker å skape en holdning der folk løfter hverandre. Derfor velger vi ikke ut de som er best til å gjøre de enkelte oppgavene, men lar de som har lyst få prøve seg. Når noen lykkes, ønsker vi å løfte dem videre. Når noen ikke får det helt til, ønsker vi å inspirere dem til å gå videre og ikke gi opp eller prøve andre oppgaver. Vi har opplevd mange gode stunder der vi som forsamling løfter de som bidrar. Det kjennes riktig og godt, og er langt bedre enn det blankpolerte.

Erfaringsorientert

Den kristne tro dreier seg om hele mennesket. Derfor ønsker vi også at gudstjenesten skal tale til alle sansene våre. Vi ønsker at den logiske sansen vår skal styrkes, og at forkynnelsen skal ha innhold, men vi ønsker også at gudstjenesten skal bære med seg erfaringsdimensjonen. Vi ser at postmoderne mennesker ønsker en erfaringsorientert kristendom som makter å kommunisere også på det intuitive og mystiske plan.  En gudstjeneste som legger til rette for at mennesker kan oppleve Gud gjennom lystenning, ulike former forbønn eller ved dans og bevegelse.

Fortsatt har vi langt igjen her. Kreativiteten kan helt sikkert bli mye større. Generelt opplever vi at mennesker (også de som ikke bekjenner seg som kristne) gjerne kan være med å be. Mennesker i dag er åpne for det som ikke uten videre kan forklares. Gjennom deltagelse i f. eks bønn og lystenning vokser og styrkes troen nesten uten at enkelte er klar over det. Vi tenker på det å nå mennesker i vår tid som å ta dem med ut på en vandring. Vi ønsker å ta med oss mennesker noen skritt nærmere Jesus,  tettere inn i fellesskapet med ham.

Høsten 2005 har temaet for gudstjeneste og cellegrupper vært ”Den store fortellingen”. Fra skapelse og syndefall gjennom møte med en rekke bibelske personer i Det Gamle Testamente og  fram til barnet i krybben. Den store fortellingen er fortellingen om den sammenhengen menneskelivet står i. Mellom skapelse der farger og livsutfoldelse presser seg på og en dyp nød over fallets konsekvenser for fellesskapet. Dette har vært et semester der den narrative teologi har stått i sentrum. Forhåpentlig har vi lært at disse store fortellingene dreier seg om oss og vår livssituasjon.  Barna har gjennom dette fått lære mange bibelfortellinger som de ellers ikke ville ha lært f.eks. på skolen.

I denne forbindelse kan det være viktig å nevne at Bogafjell menighet har utviklet det vi kaller vår egen familiepedagogikk. Vi ønsker at barn og foreldre sammen skal høre forkynnelsen og ta del i gudstjenesten. Slik vi tenker er dette en forutsetning for at familien som en enhet kan fortsette en prosess rundt det som skjer på gudstjenesten når de kommer hjem. Det har for oss bl.a. ført til at vi har to prekener i hver gudstjeneste. En forkynnelsesdel beregnet på hele familien der vi tar i bruk et utall av kreative forkynnelsesformer. Etterpå er det en preken beregnet på de voksne over samme tema, men etter at barna har gått ut til aktiviteter og livsutfoldelse i et eget barnearbeid som vi kaller BOG-gjengen. Dette har vært spennende og har gitt også voksne mange gode impulser. Det er så meningen at gudstjenesten skal bearbeides videre både i cellegruppene og i det enkelte hjem. Det er viktig i vår tid at familien får hjelp til å ha et kristent fellesskap sammen. Dette vektlegger vi gjennom det vi med et litt pretensiøst ord kaller vår familiepedagogikk.

Visuell og rik på bilder

Tradisjonelt har en luthersk gudstjeneste vært ordbasert. Det er mange ord som kommer i relativt rask rekkefølge. Det er viktig for oss å hjelpe formidlingen ved å tenke og formidle det som skjer i gudstjenesten mer i bilder. Dette refererer både til bruk av synlige bilder, men også en bruk av ord som tegner bilder på menneskers netthinne. Jesu egen bruk av lignelser og fortellinger er de beste eksempler på slike indre bilder.

Også når det gjelder konkret bildebruk tenker vi på samme måte. Det menneske både hører, ser og selv erfarer fester seg langt bedre igjen hos oss. Vi tenker da ikke bare på bilde i form av den mer eller mindre statiske kirkekunsten i kirkerommet, men ønsker å bildelegge gudstjenestens elementer for å tilføre erfaringen nye dimensjoner. Dette gjør vi konkret f.eks ved å bruke powerpoint i gudstjenestene. NMS har utviklet egne bildeserier til de ulike delene av gudstjenestene som for eksempel Fader vår og trosbekjennelsen. Dette gjør at våre egne indre bilder av trosbekjennelsens innhold blir brakt i dialog med bildene vi presenterer, og at disse kan gjensidig berike hverandre eller utfordre hverandre.

Vi ønsker å arbeide med at gudstjenesten våre går fra å være rent ordbaserte til å være bildeorienterte. Vi tror at den tiden vi lever i gir oss mulighet til og utfordrer oss til å bruke bildemediet på en helt annen måte en tidligere. Vi ønsker å skape ikoner som kan feste seg på menneskers netthinner og bevege seg videre ned i hjertene og berøre oss på dypet.

Knyttet til kulturen og målgrupper

Et godt gudstjenestearbeid krever at formidlerne kjenner den kulturen vi arbeider i som bonden kjenner sine åkrer. Det er viktig at vi lærer den kulturen å kjenne som allikevel påvirker oss.  Ofte tror vi at det å forstå vår egen lokale kultur nærmest kommer av seg selv fordi vi lever i den. Derfor tar vi oss ikke tid til å lytte og lære. Her gjør kanskje prester og menigheter sine største tabber. Jo mer vi kjenner menneskers lengsler og innerste tanker er vi som menigheter og prester i stand til å formidle til dem. Oftest forstår våre vanlige menighetslemmer bedre den kulturen vi jobber i. Først og fremst fordi de møter mennesker oftere enn oss og har en annen rolle enn den profesjonelle kristne arbeideren. Derfor kan vi med fordel lytte mer og snakke mindre når vi søker å finne frem til gudstjenester som taler til mennesker i vår tid.

Det viktig å for alle menigheter å definere målgruppen for gudstjenestearbeidet. Gudstjenester vil og skal være forskjellig avhengig av den målgruppe menigheten retter seg mot. Bruk av en aktiv målgruppetenkning vil hjelpe oss langt på vei mot et bedre lokalt gudstjenestearbeid.

Noe av det mest spennende som prest er å jobbe målrettet med gudstjenester slik jeg her har beskrevet. Et målrettet arbeid med gudstjenesten bærer frukt og gir glede blant barn, unge og voksne. Derfor ser jeg med stor gled frem til en fornyelse av gudstjenesten i kirken vår.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s